Sidebar

Oslos nye byarkivar

I det jeg møter Ranveig Låg Gausdal på hennes kontor i Oslo byarkiv, har hun sittet i lederstolen akkurat lenge nok til at prøvetiden har gått ut. Og siden hun ikke har hørt annet, regner hun med at de første seks månedene har gått bra.
Etter mange år med midlertidig ledelse har institusjonen endelig fått en leder som har mulighet til å prege Byarkivet, noe Ranveig også ser frem til. Og ikke bare har hun mulighet, som den første fast ansatte byarkivaren på en rekke år, hun påpeker også at det er hennes klare mandat, gitt av kulturdirektøren i Oslo kommune, Ranveigs sjef.

For hele byen
Tidligere samme dag ønsker Ranveig et fullsatt lokale i Maridalsveien 3 velkommen til fagseminar om fattigdommens historie. Dette er avslutningen på det treårige prosjektet «Når endene ikke møtes.  Fattigdom i Oslo før og nå». Den nye byarkivaren er rolig, blid og synlig stolt. Unn Hovdhaugen og Johanne Bergkvist takkes for fantastisk innsats.
Oslo byarkiv har som målsetning å være hele byens hukommelse. Kommunale arkiver alene forteller ikke hele historien. Det er derfor Byarkivet har lagt vekt på prosjekter med innsamling av materiale og minner fra minoriteter som ellers ikke hadde satt spor i arkivet; som for eksempel fattige.

Der folk er
- Vi synes vi skal møte folk der de er, sier den nye byarkivaren. Altså ikke bare på lesesalen, men også på andre arenaer. Som for eksempel på byens bibliotekfilialer, der utstillingen fra prosjektet har blitt vist. Prosjektet er i det hele tatt et godt eksempel på at Byarkivet faktisk når utover sine egne bredder, for i salen sitter representanter fra mange miljøer; to av deres samarbeidspartnere i prosjektet Fattighuset og Kai-Samuel Vigardt, og Norsk Lokalhistorisk Institutt, Deichmanske bibliotek, slektsforeningen DIS Oslo/Akershus, Universitetet i Oslo, Kunsthøgskolen, Arkivverket, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Oslo museum, Akershusmuseene og Romanifolket/taternes senter.

Nye lederutfordringer
På spørsmålet om hvorfor hun søkte jobben, svarer Ranveig at hun hadde et ønske om en annen type lederutfordring enn den hun hadde i Kulturrådet. Det er noe annet å være seksjonsleder «i linje» og å være institusjonsansvarlig. Hun hadde dessuten fått forståelse av at det var behov for organisasjonsutvikling i Byarkivet, og nettopp dette er noe Ranveig synes er fryktelig interessant å jobbe med. – Jeg liker å få folk til å spille sammen mot felles mål, og trives i spenningsfeltet der hvor fag, politikk og strategi møtes.

Satsninger
- En viktig bestilling til meg da jeg ble ansatt, var å ta tak i og gjøre noe med utfordringene knyttet til arkivdanningsfeltet og digitalisering utvikling av arkivområdet som en viktig forutsetning for Oslo kommunes tjenestetilbud, sier Ranveig. Dette er et utviklingsområde der de allerede sakte, men sikkert er i ferd med å ta igjen tapt terreng. Blant annet har de nylig fått ny e-arkivar.
Det å få etablert et skikkelig digitalt depot er også en av Byarkivets store satsninger. I tillegg til å jobbe med overordnet strategiarbeid og budsjettarbeid, er derfor det «å preike Byarkivet opp og frem» en stor og viktig del av jobben som ny byarkivar. Det er for eksempel viktig å arbeide for politisk oppmerksomhet. Det var i så måte en seier at det avtroppende byrådet la inn 4,5 mill kroner til Byarkivet til utreding av arkivsituasjonen i kommunen og implementering av ny sak/arkivløsning.


Bruk er bra
- Min ambisjon er at brukertallet skal gå opp, sier Ranveig. Bruk er bra! Hun er stolt av lesesalen og tjenestene Byarkivet leverer der. Det er mange fornøyde brukere.  - Programmet «Hvem tror du at du er?» har hatt en kjempefin effekt for oss, derfor stiller vi gjerne opp igjen om muligheten byr seg.
I tillegg er hun stolt av formidlingsarbeidets høye kvalitet, arbeidet med rettighetsdokumentasjon, Oslobilder.no og institusjonens arbeid knyttet til medvirkning og inkludering; som fattigdomsprosjektet og Duri Drom.

Teppebombet kalender
- Jeg hadde bestemt meg for ikke å bli en slik byarkivar som aldri er i magasinet, men det er jeg dessverre blitt, ler Ranveig. Hun legger til at hun har tidenes mest grisete kalender; teppebelagt med møter. Det er interne møter, ledermøter i kulturetaten i Oslo kommune, faste avtaler med direktøren for Kulturetaten i Oslo (hennes sjef), individuelle samtaler med seksjonslederne, møter rundt nytt sak/arkivsystem i Oslo kommune og møter ang andre interne prosjekter. For eksempel. Det blir lange dager av sånt, og all fritid går derfor til barna; Sigrid på 8 år og Olav på 6.

KAI-miljøet
Ranveig forteller at hun bruker Arkheion til å orientere seg i hva som skjer i KAI-miljøet.  - Jeg opplever at KAI-miljøet er preget av en kultur som deler resultater og samarbeider om utvikling. Det er lav terskel for å ringe til den som har gjort det du lurer på å gjøre. Det er positivt og inspirerende. Som eksempel trekker hun frem at Oslo byarkiv nok vil kontakte Bergen eller Trondheim nå som det jobbes med digital depot, siden begge har gjort et godt stykke arbeid på dette feltet.
Det må vi vel si er en god attest for både miljøet og magasinet; at det oppleves som en pool av kunnskap og erfaringsdeling.


Tekst: Heidi Meen
Se eldre artikler...