Sidebar

Hvem tror du at du er ?

En million seere har fulgt flere kjendiser på besøk på Oslo byarkivs lesesal i NRKs program "Hvem tror du at du er?" Hvilken betydning har det for arkivene å være på TV i beste sendetid?

At slektsforskning er god TV er det ingen tvil om. En million nordmenn benket seg foran NRK 1. januar 2015 for å se Geir Lippestad søke i sin familiehistorie og like mange så det følgende programmet i serien, der Jon Almaas besøkte Oslo byarkiv for å søke i sin ukjente familiehistorie. En rekke kjendiser har i tre sesonger av Hvem tror du at du er? vært på oppdagelsesferd i sin slekt. Flere av svarene fant Geir Lippestad, Jon Almaas og Mona Levin i 2015, og Linn Skåber, Eyvind Hellstrøm og Thorvald Stoltenberg i 2013, i Byarkivets kilder.

Hvem tror du at du er? har trigget en enorm interesse for slektsforskning – og ikke minst tro på at det finnes svar der ute – i arkivene eller de nedstøvete og glemte familiealbumene. Men hva venter slektsforskerne å finne? I slektsforskningen får en bred skare av vanlige folk liv i sitt møte med kildene. Hvem var våre forfedre? Hvorfor gikk det som det gjorde med dem og deres etterkommere? Har de satt spor i meg – utseende, personlighet eller enda viktigere; hadde deres valg og muligheter konsekvenser for det livet jeg lever i dag? Slektsforskning er på mange måter å se historien nedenfra. Mens «finere» familier, adel, embetsmenn, borgere og storbønder kanskje allerede har slektstreet langt trukket tilbake, kjenner mange ikke til navn lenger tilbake enn besteforeldrene. Det er derfor ingen overraskelse at deltakerne i Hvem tror du at du er? kjenner så lite til sin nære og fjerne familiehistorie. Ofte blir det lagt lokk på vanskelige og vonde tema og for mange har hverdagens slit, og drømmer om framtida, vært viktigere enn fortida.

Bak kulissene
I Hvem tror du at du er? stiller norske kjendiser opp for å få hjelp til å grave i sin familiehistorie. Programmene er ikke en innføring i slektsforskning, men tar sikte på å presentere nære og sterke historier. I arbeidet gjøres det klare valg, for dette skal være god TV. Det gjøres research til flere kjendiser enn de som kommer med i programmet, men også mye mer slektsforskning enn det som kommer med på TV for hver enkelt. Her gjøres det utvalg av familiegrener eller gode historier. Det er altså ikke et fullstendig slektstre de får presentert, men et dypdykk inn i noen av familiens skjulte rom.

Programskaperne har ikke på agendaen å drive arkivformidling, men å fortelle slektshistoriene der arkivkildene spiller en viktig rolle i å konstruere historien. Det gir en unik mulighet for arkivinstitusjonene til å vise fram hva arkivene kan by på og tilgangen for publikum.

Byarkivets første møte med teamet bak NRKs «Hvem tror du at du er?», produksjonsselskapet Monster bedrift, var da de startet arbeidet med sesong 2. Da oppdaget researcherne der det rike kildematerialet til oslohistorien i Byarkivets magasiner. Fra folketellinger, skoleprotokoller, Fattigvesenets omfattende kilder og Helserådets rapporter kunne man gjenskape glimt inn i forfedrenes liv. Gradvis ble Byarkivet mer involvert i researchen og lesesalen ble en aktiv arena for kildearbeid og historieproduksjon. Lesesalen ble sett på som en fin og imøtekommende arena for filmopptak for en av de sterke oslohistoriene – Eyvind Hellstrøm. Sendingen var starten på et stort oppsving i besøk og henvendelser til Byarkivet.

Det populære programmet skulle få en oppfølger og arbeidet med sesong 3 startet for alvor våren 2014, og med innspilling om sommeren. Her bisto Byarkivet både med research og kunnskap til historietimen i programmet basert på våre skatter i Fattigvesenet og Arbeidsanstaltens arkiv.

Monsterstår for manus og regi og arbeider fram et spennende plot. Målet er at det skal gripe deltakeren og overraske med opplysninger de ikke kjenner til fra før. Innspillingen går over kort tid og utfordringen i møtet med deltakeren er å holde tilbake informasjon slik at helheten ikke gjøres kjent. Det skal være følelsesladet og spennende også for deltakeren, ikke bare for seeren.

Arkiv er nå allemannseie
Arbeidet med research og innspilling er tidkrevende for en arkivinstitusjon, men gevinsten er stor. Arkiv har med programmene blitt allemannseie. Presentasjonen av arkiv som arena med åpen lesesal og kunnskapsrike ansatte gir publikum en opplevelse av at arkivene er tilgjengelige og åpne for deres spørsmål.

Slektsforskning er historie for alle, derfor har programmene et så stort nedslagsfelt og så stor bredde av brukere. Alle har et forhold til familiehistorie og programmene er ikke utelukkende for slektsforskere. Det åpner derfor for nysgjerrighet til historien, slektsforskning og arkivene.
I tillegg er aktive slektsforskere, særlig i slektsforskermiljøene, pådrivere for å åpne arkivene, gjøre tilgjengelig kilder – særlig på nett – og er selv aktive arkivgjester på de ulike depotinstitusjonene. Slektsforskerne blir ofte spesialister på kulturhistorie og kildesøk. Arkivenes trofaste gjester er ofte slektsforskerne som ivrer for et tilgjengelig arkiv med gode digitale løsninger. Mange av slektsforskerne er også leverandører av uvurderlig kunnskap.

Reklamen har ført til en enorm økning i besøk og henvendelser, noe som har gjort at vi må fokusere på hva som er vår rolle som arkivinstitusjon. Hovedmålet er å gjøre arkiv tilgjengelig for flest mulig. For å kunne oppnå det er det viktig å veilede og hjelpe brukerne til selv å gjøre kildesøk. Målet er at de skal finne det de søker i arkivet, og mange slektsforskere blir spesialister på tema og kilder. Det bidrar til å bryte ned barrieren mellom arkivinstitusjonen og brukerne og fører til en demokratisering i kildetilgang og arkivforståelse. For å få til det har vi tilbudt flere slektsforskerkurs om våre kilder og hatt faste seminarer med aktuelle tema for slektsforskerne.

«Det ser lettere ut på TV»
Arkivbruk og slektsforskning spesielt er svært tidkrevende og krever interesse og tålmodighet. Svært mange nye brukere kaster seg over kildene med stor entusiasme og det har de siste par årene vokst fram et aktivt miljø av nye og gamle brukere på Byarkivets lesesal, som er en viktig ressurs for arkivet. Likevel er det for mange en overraskelse at arkivene ikke kan besvare spørsmål enkelt eller raskt. Historikerens oppslag på TV kan se enklere ut enn de er. I virkeligheten er få opplysninger kun et tastetrykk unna. Mange tror at det bare er å sende inn mange spørsmål eller ufullstendige slektsrapporter og så kan arkivet fylle ut resten. Slik er det ikke. Arkiv er skapt med en hensikt og slektsforskerens spørsmål til kildene er ikke alltid lettvinte å besvare. Det kan mangle registre, arkivene er ufullstendige eller uordnet og lite finnes digitalt.

Arkivansatte er vanlige brukeres inngang til arkivene. De trenger ofte veiledning og hjelp til å finne frem. Vår oppgave er å gjøre arkivet tilgjengelig for brukerne, og bistå til framfinning og hjelp til bruk. I saksbehandling gjør vi kun konkrete enkeltoppslag der det ikke er snakk om rettighetsdokumentasjon eller opplysninger fra ellers klausulerte kilder. Er materialet fritt tilgjengelig veileder vi først og fremst brukerne på vår lesesal til selv å bruke materialet.

Det åpne og gjestfrie arkivet
Fra visningen av første episode i sesong tre i januar 2015 har påtrykket på Byarkivet vært svært stort. Noen dager er lesesalen full, veiledningsbehovet stort og bestillingene på arkivstykker mange. Byarkivets lesesal er i åpningstidene bemannet med én resepsjonist og én person i veiledningsskranken som både henter arkivmateriale, veileder og bistår med kopiering, forklaring og lesing av vanskelige kilder. Da sier det seg selv at 40 gjester og bestilling på mer enn 100 arkivstykker på en dag er en krevende øvelse. Vi har derfor startet et samarbeid med DIS Oslo/Akershus. Hver torsdag stiller de med frivillige som bistår med slektshjelp og veiledning på lesesalen. De hjelper oss til å gi et godt tilbud til brukerne, og er helt avgjørende nå som besøkstallet har økt samtidig som vi ikke har flere ressurser.

Gjennom å delta på Hvem tror du at du er? har Byarkivet oppnådd å bli synlige, gjenkjent og populære. Det skaper økt eierskap blant mange, til historien, til arkivet og til kildene. Det skaper økt kunnskap om rettigheter knyttet til dokumentasjon og arkiv. Etterspørsel etter kilder til slektsforskning er en viktig drivkraft for å tilgjengeliggjøre arkivkilder i bredere forstand. For Byarkivet har det vært svært viktig å samarbeide med Monster om Hvem tror du at du er? og med slektsforskermiljøer om veiledning og tilgjengeliggjøring. Begge deler handler om det åpne og gjestfrie arkivet.


Av Johanne Bergkvist, historiker ved Oslo byarkiv og Unn Hovdhaugen, kulturhistoriker ved Oslo byarkiv
Se eldre artikler...